Oppgave

Mange unge på barnevernsinstitusjon har behov for hjelp utover det som kan gis gjennom institusjonen, og terskelen for å oppsøke profesjonell hjelp er relativt høy. Som et ledd i å oppfordre målgruppen til å oppsøke og motta profesjonell assistanse, fikk Manus i oppdrag å utvikle en film som senker terskelen og bidrar til at målgruppen nyttiggjør seg av psykiske helsetjenester hos psykolog eller annet medisinsk fagpersonell. 

Målsetningen med filmen er altså å informere om psykiske helsetjenester og motivere ungdommene til å benytte seg av tilbud de har behov for. 

Løsning

Med mål om å finne en balanse mellom det å få ungdom med behov til å oppsøke hjelp, og unngå å trigge uønskede handlinger eller konsekvenser i en svært sårbar målgruppe, intervjuet vi en rekke unge mennesker med bakgrunn fra institusjonsapparatet. Vi intervjuet også psykologer og hadde samtaler med ressurspersoner fra Bufdir for å få det nødvendige faglige bakteppet for manus og filmscenene. 

I selve filmen beveger vi oss gjennom fire scener og miljøer som representerer hver sin historie og tema. Hver scene er lyssatt og regissert i henhold til tema, og i hver scene er det en skuespiller som representerer personen som snakker. Skuespillerens fremste rolle er å utstråle ro og styrke gjennom bevegelse og kroppsspråk. Dette for å symbolisere at personen har overvunnet utfordringen som blir beskrevet.

Vi ønsket ikke å kun lage en standard informasjonsfilm uten appell i målgruppen. Vi var gjennom hele prosessen svært bevisste på å tilpasse den til målgruppens premisser og måte å konsumere media på. Ved siden av at situasjoner og historiene er gjenkjennelige og sterke, har vi jobbet mye med filmatiske grep, språk og cast.

Språket er direkte, tidvis røft, og i tråd med hvordan ungdom faktisk snakker. Skuespillerne representerer et tverrsnitt av unge i institusjonsapparatet, både hva angår alder, kjønn, etnisitet og geografi.